Estlands flagg 2004
- Flaggbutikk
- 4. juni
- 4 min lesing
Denne estiske høytidsdagen har eksistert siden 2004. Det er riktignok en offisiell høytidsdag, men esterne får ikke fri.
Det er selvfølgelig mye flaggvisning, både offisielt og blant befolkningen. Datoen 4. juni har sammenheng med flaggets historie (se nedenfor).
Flagg
Flagget er et horisontalt trefarget flagg i blått, svart og hvitt. Fargene har sin noe uvanlige opprinnelse i studentforeningen Vironia i universitetsbyen Tartu. Denne foreningen, som ble stiftet i 1881, ønsket å skille seg ut med et flagg. Det ble flagget vi i dag kjenner som Estlands nasjonale flagg.
Kilder er uenige om når flagget ble vist for første gang, enten 17. eller 29. september 1881.
Det sirkulerer også en dato, 4. juni 1884, som er dagen den estiske regjeringen har valgt som flaggets dag. I denne versjonen skal flagget ha blitt laget i Tartu av en gruppe syersker under ledelse av Paula Hermann, kona til dr. Karl August Hermann, æresmedlem av studentforeningen. Flagget ble vist for første gang under en gudstjeneste i Otepää, hvor det også ble velsignet.
Det sirkulerer også en dato, 4. juni 1884, som er dagen den estiske regjeringen har valgt som flaggdagen. I denne versjonen skal flagget ha blitt laget i Tartu av en gruppe syersker ledet av Paula Hermann, kona til dr. Karl August Hermann, æresmedlem av studentforeningen. Flagget ble vist for første gang under en gudstjeneste i Otepää, hvor det også ble velsignet.
Fargene ble forklart som blå for himmelen, svart for landet og hvit for snøen.
Da flaggene ble brukt under en sangfestival i 1896 som demonstrasjon mot de russiske herskerne, ble den umiddelbart forbudt. Dermed oppnådde flaggene umiddelbart status som nasjonalt symbol.
Fra 1918 til 1940 var det Estlands nasjonale flagg. Deretter ble flagget igjen forbudt. Fra 1990 er det gjeninnført. Tilsynelatende fant man studentenes forklaring av fargene i 1881 litt for enkel, for det er nå lagt til alle slags symbolske betydninger.
Blått står for tro, lojalitet og hengivenhet. Luft, hav og innsjøer nevnes også. Svart skal symbolisere Estlands «svarte» fortid, i betydningen det store lidelsene esterne har gjennomgått under fremmede herskere. Hvitt tolkes som streben etter opplysning og dyd, men også som fargen på bjørkebarken og netter opplyst av midnattssolen.
Presidentens flagg
Presidentens flagg, som ble vedtatt i 1993, har den «store» versjonen av nasjonalsymbolet i midten av flagget.
Våpenet finnes i en «stor» og en «liten» utgave. Den første versjonen har to kryssede gull-eikegrener rundt skjoldet, den andre består kun av skjoldet.
På det gullfargede skjoldet ser vi tre såkalte «gående løver» i blått, rødt «spikret og tungen stikkende ut».
De tre løvene stammer fra våpenskjoldet til den danske kong Waldemar II, som i 1219 erobret Nord-Estland, hvoretter løvene ble brukt som våpenskjold for Reval, den gang den viktigste byen i denne danske «kolonien», i dag bedre kjent under sitt nåværende navn Tallinn, hovedstaden i Estland.
Byen har alltid beholdt dette våpenskjoldet (akkurat som Danmark for øvrig). Og akkurat som landet den er hovedstad i, har Tallinn en «stor» og en «liten» versjon, men for å gjøre ting litt mer komplisert har byen også en «mellomstor» versjon!
Den «store» og dermed mest omfattende versjonen har, i tillegg til det gylne skjoldet og de tre løvene, en omfattende kroning: den er dekket av en sølvhjelm med lukket visir med rød fôr og en gullkjede rundt halsen.
Hjelmen er på sin side dekket av en gullkrone hvorfra en kronet kvinnefigur stiger opp som hjelmtegn, kledd i rødt og med armene krysset for brystet.
Videre er våpenet rikt dekorert med en overflod av såkalte dekken i fargene gull og blå.
Den «mellomste» versjonen av Talinns våpen er i prinsippet lik den «lille» versjonen av Estlands våpen, det gullskjoldet med de tre blå løvene, bare at utførelsen er litt annerledes.
Den «lille» versjonen er derimot helt annerledes, men også her ser vi arven fra Danmark: et hvitt kors på et rødt felt, i dag umiddelbart gjenkjennelig som Danneborg, den danske flaggen.
Da Danmark solgte sitt estiske område til den tyske ordenstat (Staat des Deutschen Ordens) i 1346, ble våpenet til Reval/Talinn beholdt og ble til slutt symbol for hele området.
Dette forble slik, også da Estland igjen skiftet eier.
Under svensk styre ble det hertugdømmet Estland (1561–1721), under russisk styre guvernementet Estland (1721–1917), hvoretter det ble uavhengig i 1918.
Den eneste perioden hvor våpenet var forbudt, var under okkupasjonen av Sovjetunionen fra 1940, men da landet gjenvant sin uavhengighet i 1990, kom våpenet tilbake.
