Polen – Grunnlovsdagen 3. mai 1791 og historien bak det polske flagget 🇵🇱
Oppdatert: Oct 14
Hvert år den 3. mai feirer Polen en av sine viktigste nasjonale høytidsdager: Grunnlovsdagen, kjent som Święto Narodowe Trzeciego Maja. Dagen markerer vedtakelsen av grunnloven 3. mai 1791, en viktig begivenhet i både polsk og europeisk historie.
Men hvorfor er denne grunnloven så betydningsfull, og hvordan henger den sammen med Polens historie og det hvit-røde nasjonalflagget?
Grunnloven av 3. mai 1791
Grunnloven ble vedtatt av parlamentet i Det polsk-litauiske samveldet, en statsunion mellom Kongeriket Polen og Storhertugdømmet Litauen.
På slutten av 1700-tallet var samveldet preget av politisk uro, et svakt styresett og økende innblanding fra nabolandene. Grunnloven skulle modernisere staten og gjøre den bedre i stand til å styre seg selv.
Den innførte blant annet et konstitusjonelt monarki, en tydeligere maktfordeling og reformer som skulle begrense politisk maktmisbruk. Den avskaffet også liberum veto, en ordning som tidligere hadde gjort det mulig for ett enkelt parlamentsmedlem å blokkere beslutninger.
Grunnloven regnes som en av Europas første moderne, skrevne grunnlover. Den var et viktig forsøk på å reformere staten, men fikk dessverre kort levetid.
Delingene av Polen og Litauen
Det polsk-litauiske samveldet hadde allerede mistet store landområder under den første delingen i 1772.
Reformene i 1791 møtte sterk motstand, særlig fra Russland. I 1792 invaderte russiske styrker samveldet, og reformarbeidet ble stanset.
Dette ble etterfulgt av ytterligere to delinger:
1772: Den første delingen, gjennomført av Russland, Preussen og Østerrike.
1793: Den andre delingen, der Russland og Preussen overtok nye områder.
1795: Den tredje delingen, der Russland, Preussen og Østerrike delte de gjenværende områdene mellom seg.
Etter den siste delingen opphørte Det polsk-litauiske samveldet å eksistere som selvstendig stat.
Polen og Litauen blir selvstendige stater
Etter første verdenskrig gjenvant både Polen og Litauen sin selvstendighet i 1918.
Polen etablerte Den andre polske republikken, mens Litauen utviklet seg som en egen, selvstendig republikk.
Selv om landene deler flere hundre år med historie, ble de ikke gjenforent som én stat. De fikk hver sin politiske utvikling, sine egne statsinstitusjoner og sine egne nasjonale symboler.
Hvordan ble 3. mai Polens nasjonaldag?
Grunnloven av 1791 ble et viktig symbol på polsk selvstendighet og ønsket om politiske reformer.
Etter at Polen gjenvant sin uavhengighet, vedtok parlamentet den 29. april 1919 at 3. mai skulle være nasjonal helligdag.
Under andre verdenskrig ble feiringen forbudt av okkupasjonsmaktene. Etter krigen ble dagen markert i en kort periode, før kommunistmyndighetene offisielt avskaffet helligdagen i 1951.
Mange polakker fortsatte likevel å minnes grunnloven og dens betydning.
I 1990 ble 3. mai igjen innført som offisiell nasjonal helligdag.
I dag markeres Grunnlovsdagen over hele Polen med flagging, offisielle seremonier, taler, konserter og andre arrangementer.
Også polske miljøer i utlandet markerer dagen. I Chicago i USA har den årlige paraden til ære for den polske grunnloven lange tradisjoner.
Markeres 3. mai også i Litauen?
Ja. Grunnloven av 1791 er en del av den felles historiske arven til Polen og Litauen.
I Litauen har 3. mai siden 2007 vært anerkjent som en offisiell minnedag knyttet til grunnloven og den felles historien.
Det er likevel viktig å skille mellom en offisiell minnedag og en offentlig fridag. I motsetning til Polen er 3. mai ikke en ordinær lovbestemt fridag i Litauen.
Det polske flagget – hvitt og rødt
Det polske nasjonalflagget består av to like brede, horisontale felt:
Hvitt øverst
Rødt nederst
Flaggets offisielle størrelsesforhold er 5:8.
De to fargene er blant Polens viktigste nasjonale symboler og har røtter langt tilbake i landets historie.
Hva symboliserer fargene?
De polske nasjonalfargene har først og fremst en heraldisk opprinnelse.
Hvitt kommer fra den hvite ørnen i Polens riksvåpen og den hvite rytteren i Litauens historiske riksvåpen. Begge symbolene er fremstilt på rød bakgrunn.
I heraldikken har figurens farge tradisjonelt forrang fremfor bakgrunnsfargen. Derfor er det hvite feltet plassert over det røde i det polske flagget.
Fargene blir også ofte tillagt symbolske betydninger. Hvitt forbindes blant annet med fred og renhet, mens rødt kan forbindes med mot og blodet som er ofret for landet.
Dette er imidlertid tradisjonelle tolkninger, ikke den offisielle juridiske forklaringen på flaggets farger.
Fra nasjonalfarger til offisielt flagg
Hvitt og rødt ble brukt som polske symbolfarger lenge før dagens flagg ble lovfestet.
Under markeringen av grunnlovens første årsdag i 1792 ble de hvit-røde fargene brukt som nasjonale kjennetegn.
Under novemberoppstanden, som startet i 1830, fikk de hvite og røde fargene økt betydning som nasjonale symboler. Den 7. februar 1831 ble hvitt og rødt for første gang formelt fastsatt som Polens nasjonalfarger gjennom et vedtak om den nasjonale kokarden.
Det polske flagget blir lovfestet i 1919
Da Polen gjenvant selvstendigheten i 1918, kunne landet igjen fastsette sine egne nasjonale symboler.
Den 1. august 1919 vedtok parlamentet en lov om riksvåpenet og nasjonalfargene.
Det hvit-røde flagget ble dermed offisielt fastsatt med hvitt øverst og rødt nederst.
I 1927 ble blant annet riksvåpenets utforming og spesifikasjonene for nasjonalfargene endret. Dette betyr ikke at flagget først ble innført i 1927.
Polsk flagg med og uten riksvåpen
Polen har to offisielle varianter av statsflagget.
Det vanlige polske flagget
Det mest kjente flagget består av to horisontale felt i hvitt og rødt, uten riksvåpen.
Dette er flagget som vanligvis brukes ved private boliger, offentlige bygninger, nasjonaldager og andre markeringer.
Polsk flagg med riksvåpen
Den andre varianten har Polens riksvåpen, en hvit ørn med gullkrone, plassert i det øverste hvite feltet.
Dette flagget har bestemte offisielle bruksområder, blant annet ved polske diplomatiske og konsulære representasjoner i utlandet.
Det brukes også som handelsflagg på polske handelsskip.
Forskjellen mellom de to flaggene handler derfor først og fremst om bruksområde, ikke om at det ene er mer nasjonalt enn det andre.
Den hvite ørnen under kommuniststyret
Den hvite ørnen har vært et sentralt symbol for Polen i flere hundre år.
Under kommuniststyret beholdt Polen det hvit-røde nasjonalflagget. Flaggets grunnleggende utforming ble altså ikke avskaffet.
Derimot ble riksvåpenet endret. Den tradisjonelle kronen på den hvite ørnens hode ble fjernet fra det offisielle riksvåpenet.
I 1989, da Polen gjennomgikk omfattende politiske endringer, ble det vedtatt å gjeninnføre kronen.
Dermed fikk den hvite ørnen igjen et utseende som knyttet riksvåpenet tydeligere til Polens historiske tradisjoner.
Flagget
Polens presidentfane
I tillegg til nasjonalflagget har Polen en egen fane som brukes i bestemte seremonielle og militære sammenhenger knyttet til presidentens rolle som øverstkommanderende for de væpnede styrkene.
Fanen har rød bakgrunn med Polens hvite ørn i midten og en dekorativ bord langs kanten.
Utformingen bygger på eldre polske statlige faner, blant annet fra mellomkrigstiden.
Det er viktig å skille mellom disse historiske fanene og dagens presidentfane.
Presidentembetet i Folkerepublikken Polen ble avskaffet i 1952 og erstattet av Statsrådet som kollektivt statsoverhode. Derfor er det ikke riktig å beskrive en fane fra hele perioden 1952–1989 som et ordinært presidentflagg.
En variant med ørn uten krone eksisterte under kommuniststyret, men dens offisielle status og bruk endret seg gjennom perioden.
Den historiske polske presidentfanen ble innført i 1919. I 1927 ble utformingen endret, blant annet ved at riksvåpenet ble oppdatert og en dekorativ kantbord ble lagt til.
Polens flaggdag – 2. mai
Polen har også en egen flaggdag, Dzień Flagi Rzeczypospolitej Polskiej, som markeres hvert år den 2. mai.
Flaggdagen ble innført i 2004 og setter søkelys på nasjonalflagget, de polske fargene og deres betydning for landets historie og identitet.
Dermed følger to viktige merkedager rett etter hverandre:
2. mai: Polens flaggdag
3. mai: Polens grunnlovsdag
Begge dagene markeres med utstrakt bruk av det hvit-røde flagget.
Hvordan brukes det polske flagget?
Det polske flagget skal behandles med respekt og holdes rent og i god stand.
Ved offisielle seremonier gjelder egne regler for flaggbruk og plassering.
Når flere lands flagg brukes sammen, må rekkefølgen tilpasses arrangementet og den aktuelle flaggprotokollen.
Ved flagging etter mørkets frembrudd er det god praksis å sørge for at flagget er tilstrekkelig belyst.
Det er også viktig å bruke riktig flaggvariant, særlig ved offisielle arrangementer og innen sjøfart.
Et nasjonalflagg med en lang historie
Det polske flagget har et enkelt og lett gjenkjennelig design, men bak de to fargene ligger flere hundre år med historie.
Fra middelalderens riksvåpen og det polsk-litauiske samveldet, gjennom delingene og kampen for selvstendighet, til gjenopprettelsen av Polen i 1918 – hvitt og rødt har vært viktige symboler på polsk identitet.
På Grunnlovsdagen 3. mai vaier derfor det hvit-røde flagget over hele Polen, som et symbol på landets historie, selvstendighet og nasjonale fellesskap.
Hos Flaggbutikk.no finner du både polske nasjonalflagg og polske handelsflagg til ulike bruksområder.
Bloggen er nøye sammensatt av B. van Kaam ©️Flaggbutikk.no
Kilder og historiske referanser
Denne artikkelen bygger på historiske opplysninger fra offisielle polske myndigheter, nasjonalarkiver og historisk lovgivning.
Polens utenriksdepartement – Grunnloven av 3. mai 1791Historisk bakgrunn om grunnloven og dens betydning.
Polens utenriksdepartement – Det polske flaggets historieInformasjon om nasjonalfargene, flaggets opprinnelse og flaggdagen.
Polens nasjonalarkiv – Vedtaket om nasjonalfargene fra 1831Historisk dokumentasjon av de hvite og røde nasjonalfargene.
Polsk lovgivning – Loven om riksvåpen og nasjonalfarger fra 1919Offisiell lovtekst om Polens nasjonale symboler.
Polens kulturdepartement – Grunnlovsdagen og flaggdagenInformasjon om de nasjonale merkedagene og deres historiske betydning.
Kommentarer