top of page

🇳🇴 Norge – Grunnlovsdag / 17. mai (1814)

Oppdatert: 29. juli




Gratulerer med dagen!

Parade i Gjerstad, feiring av 17. mai (eget bilde)
Parade i Gjerstad, feiring av 17. mai ©flaggbutikk.no

17. mai er Norges nasjonaldag. Den er kjent under flere navn: Grunnlovsdag, Syttende mai og Nasjonaldagen. Den minnes 17. mai 1814, da grunnloven ble vedtatt i Eidsvoll (nordøst for Oslo).


17. mai 1814: Den norske grunnloven blir vedtatt på Eidsvoll;
17. mai 1814: Den norske grunnloven blir vedtatt på Eidsvoll;

Dermed ble Norge også et uavhengig kongerike. Frem til 1905 delte imidlertid Norge sin monark med Sverige, og den svenske kongen var også konge av Norge. Det året ble den danske prinsen Carl invitert til å bli konge av Norge. Han aksepterte under navnet Haakon VII.

Koning Haakon VII
Koning Haakon VII (1872-1957) (© kongehuset.no)

Fra 1864 ble nasjonaldagen for første gang feiret på en måte som vi kjenner i dag: med barneparader. Frem til 1899 var det kun gutter som deltok, men fra det året av har også jentene vært med. I hovedstaden Oslo går den største paraden forbi kongepalasset, hvor kongefamilien (kongen og kronprinsen med høye hatter) tradisjonelt vinker til folkemengden.

Kart over Norge (© freeworldmaps.net)
Kart over Norge (© freeworldmaps.net)

Flagget

Flagg av Norge (1821–1844/1899–i dag)
Flagg av Norge (1821–1844/1899–i dag)

Den norske flaggen ble vedtatt 4. mai 1821 og kombinerer egentlig to flagger: Danmarks flagg, Dannebrog, og den blå fargen fra den svenske flaggen. Danmark og Norge var lenge i en personalunion, hvor den danske flaggen også vaier i Norge. Det blå fra Sverige representerte i 1821 båndet til Sverige, som på det tidspunktet delte konge med Norge.


Venstre: Portrett av Frederik Meltzer (1779–1855), portrett fra 1850 av Frederik Nicolai Jensen (1818–1870) (Samlingen Norsk Folkemuseum, Bygdøy, Oslo) / Høyre: Meltzers originale designtegning for den norske flaggen
Venstre: Portrett av Frederik Meltzer (1779–1855), portrett fra 1850 av Frederik Nicolai Jensen (1818–1870) (Samlingen Norsk Folkemuseum, Bygdøy, Oslo) / Høyre: Meltzers originale designtegning for den norske flaggen

Flaggdesigneren Frederik Meltzer valgte til slutt det skandinaviske korset. I et tidligere utkast hadde han plassert fargene rød, hvit og blå horisontalt, akkurat som på det nederlandske flagget. Men til slutt syntes han at tilknytningen til de andre skandinaviske landene var viktigere.

Norsk-svensk unionsflagg (1844–1899)
Norsk-svensk unionsflagg (1844–1899)

Mellom 1844 og 1899 hadde den norske flaggen i kantonen en kombinert avbildning av den norsk-svenske unionen. Fra 10. desember 1898 er flaggen uten emblemet anerkjent og har ikke blitt endret siden.

Norsk stats- og krigsflagg
Norsk stats- og krigsflagg

I tillegg til standardversjonen av den norske flaggen, finnes det også en såkalt svalehaleflagg eller vinklet flagg. Dette er stats- og krigsflaggen.



Postflagget har splittflaggdesign med et hvitt rektangel i midten, som bærer en kongekrone og ordet POST i gult
Postflagget har splittflaggdesign med et hvitt rektangel i midten, som bærer en kongekrone og ordet POST i gult. ©Flaggbutikk.no

Som det fremgår av historikken, ble et eget postflagg tatt i bruk i Nord-Norge fra 1805 og noen år framover. Det var likevel først rundt 1840 – etter at Norge fikk egne postdampskip i 1827 – at postflagget ble formelt innført ved lov. Selv om «postflaggets tid» nå er forbi, er ordningen fortsatt nevnt i flaggloven, og ved særskilte forskrifter er det fortsatt tillatt å bruke postflagget.


Vi ønsker dere alle en riktig fin dag!



Flagg Norge
Kjøp nå

🇩🇰 Flagg Danmark
Kjøp nå

🇸🇪 Flagg Sverige
Kjøp nå

🇫🇴 Flagg Færøyene
Kjøp nå

🇫🇮 Flagg Finland
Kjøp nå

Bloggen er nøye sammensatt av B. van Kaam ©️Flaggbutikk.no

© 2011-2025 Van Kaam Handel AS ⎪Juridisk adresse: Gjerstadveien 1488, 4980 Gjerstad⎪Org.nr: 914.141.893 MVA⎪ flaggbutikk@vkhn.no ⎪SMS 95559597

bottom of page